Jeg kommer ut av bensinstasjonen, står ved bilen utenfor og ser en annen bil komme seilende og kræsjer inn i støtfangeren bak med et høyt smell.
Ut kommer en ung gutt som øvelseskjørte, og en nervøs storebror. Jeg spurte om det gikk bra med dem, og de tilbød seg med en gang å betale for skaden på bilen der og da – uten å blande inn forsikringsselskap og politi.
Jeg sa, forståelsefullt, at det vel måtte la seg ordne da de insisterte på å betale 6000 kroner.
Storebror for bort til minibanken, hentet ut penger, tok meg i hånden og sa at jeg var et fantastisk menneske, før de kjørte de lettet og glade avgårde.
Morsom situasjon, men jeg lurer fortsatt på hvem som eide bilen som ble påkjørt …