En innleid bryllupstaler hadde vært sent ute, og pustet lettet ut da han ett minutt før tida dumpet ned ved hovedbordet.
Til som store skrekk oppdaget han plutselig at han hadde glemt sine falske tenner som han brukte pga. problemer med gule tenner (les om tannbleking her).
Han snudde seg til nabomannen og sa; «jeg har glemt tennene mine.»
Mannen sa, «Ikke noe problem.» Han puttet hånda inn i lommen og trakk et ut par falske tenner. «Prøv disse,» sa han.
Taleren prøvde dem. «For store» sa han.
Mannen sa da: «Jeg har et annet par – prøv disse.» Taleren forsøkte dem og reagerte, «for små».
Merkelig nok reagerte ikke nabomannen nevneverdig. Han sa at: «Jeg har enda ett par par. Prøv disse.»
Taleren sa; «De passer perfekt.»
Deretter spiste han sitt måltid, og ga en strålende tale. Da bryllupsmiddagen var over gikk taleren over for å takke mannen som hadde hjulpet ham.
«Jeg må få takke deg for utrolig god hjelp. Hvor er kontoret ditt? Jeg har lenge vært på jakt etter en god tannlege.»
Mannen svarte: «Jeg er ikke en tannlege. Jeg er en begravelsesagent.»
